Lemming, mountains

Medieutvikling og lemen

Noen ganger kan jakten på den perfekte, pedagogiske beskrivelse av et eller annet, ganske tilfeldig bli til noe større.

I september tilbrakte jeg en helg på Haugastøl med noen av mine beste kolleger og venner. Lange turer, lengre middager og gode diskusjoner om medieutvikling i fantastiske omgivelser.

Det mest oppsiktsvekkende, bortsett fra at fem av seks faktisk klarte å finne tid til å holde en avtale som ble spikret omtrent et halvt år tidligere, var at det var enormt mye lemen i fjellet.

Noen av dem pilte omkring, freste og løp videre, tilsynelatende uten en plan. Sannsynligvis var de også uvitende - eller ignorerte - at de var i en kritisk situasjon. For det var lemenår og det var ufattelig mange døde lemen å se.

Da jeg en måneds tid senere skulle forberede et par foredrag om min bok om "Journalistiske entreprenører" som tar utgangspunktet i at mediene er i krise, men at journalistikken lever i beste velgående, jaktet jeg på bilder som kunne få frem et poeng og et smil.

Så jeg viste et lemenbilde på skjermen, sa at mediebransjen noen ganger minnet om lemen, fordi de virrer omkring uten en klar plan, gjør gjerne som alle andre og beveger seg mot en sikker død. Men de gjør det i ufattelig vakre omgivelser. Altså smågnagerne. 

Jeg skal innrømme at det i stor grad er en forenkling, men jeg tror jeg fikk frem et poeng, som blant annet ble referert i danske Journalisten, av Ernst Poulsen.

Twitter er et godt medium, så da kollega Magnus Bjerg sendte meldingen ut mens jeg snakket, ble det i hvert fall en viss oppmerksomhet i det vi kaller twitteratet.

En annen tidligere kollega, Søren Pedersen, forklarte egentlig det jeg forsøkte å si noen timer senere, for jeg er faktisk optimist selv om det høres ut som det motsatte. Søren, kjent som @systemaddict på twitter, konkluderte med at han tror mediene og journalistikken er på vei inn i en kaotisk tid som blir etterfulgt av storhet. Nettopp!

Og så kan vi nyte noen naturbilder underveis.